Njølstad-gruppen
We research new genetic risk factors for diabetes and its complications, as well as to develop and implement targeted and improved treatments for diabetes. Based on functional studies and registry searches, we recruit patients with hereditary forms of diabetes for in-depth investigations to characterize their phenotype, heredity, comorbidities, and treatment options.
About the research group
A fundamental curiosity about the field and the patients has always been central to research at the Center for Diabetes Research. The center’s founder, Professor Emeritus Oddmund Søvik, knew full well that the important questions could be found in clinical practice, and that systematic research was the key to finding good answers. Under his leadership, Norway’s first diabetes registry was established. In its early days, the registry consisted of a simple punch-card system, but over the years it has been modernized and digitized, giving rise to the registries we know today. In Bergen, we archive research data—including clinical information and associated biobank samples—from over 300 Norwegian families with hereditary forms of diabetes in the MODY registry, under the leadership of Professor Pål R. Njølstad.
Remarkable advances in medical genetics over the past few decades have made it possible to conduct research on a scale never before seen. By drawing on our large Norwegian patient registries and cohorts, we have a unique foundation for studying diabetes at the population level and across populations, as well as for finding answers to more in-depth research questions regarding rarer types of diabetes. Bergen is therefore a leader in epidemiological and genetic research in the field of diabetes, thanks in part to the MODY registry.
It is crucial for clinicians to diagnose and distinguish hereditary forms of diabetes from type 1 and type 2 diabetes, because the treatment and follow-up of these patients differ. Patients with rare forms of diabetes and diabetes syndromes should receive treatment tailored to the cause of their diabetes, whether it involves a transcription factor or an ion channel that has been disrupted. Some patients may be able to switch from insulin to oral medications, while others may be able to discontinue all treatment. Certain genetic mutations can affect multiple organ systems, and these patients will require monitoring for comorbid conditions. In addition, it is important that family members are supported so they can receive genetic counseling and be offered genetic testing, as the hereditary component is often significant.
Hva gjør vi?
- Genetiske utredninger for henviste pasienter med mistanke om monogen diabetes eller hyperinsulinisme
- Klinisk karakterisering av pasienter med:
- Klinisk undersøkelse
- Glukosebelastningstester
- MRI/ultralyd av abdomen
- Strukturell/funksjonell MRI av hjernen
- Autonom neuropatiutredning
- Gastroenterologisk utredning (inkludert eksokrin pankreasfunksjon)
- Psykologisk utredning
- Kartlegging av motorisk utvikling
- Bruker genetikk, funksjonelle og fysiologiske studier for å skreddersy behandling for pasienter med monogen diabetes
Registre/kohorter
- Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes (Barnediabetesregisteret)
- Voksendiabetesregisteret
- MODY-registeret
- Mor og barn-undersøkelse (MoBa) kohorten
Biobank Haukeland
- I samarbeid med norsk diabetesregister for voksne har vi startet opp en diabetes biobank (Norsk Diabank)
- Biobanken lagres i Biobank Haukeland
- Formålet med biobanken er å legge til rette for forskning som kan gi ny kunnskap og bidra til bedre diabetesbehandling
- Klikk her for mer informasjon (external link)
Projects
Pågående forskningsprosjekter
Vi er i gang med en studie der vi kartlegger pasienter med genvarianter av ukjent betydning (VUS) i gener som gir MODY1, MODY3 og MODY5. Det dreier seg om pasienter registrert i MODY-registeret, som tidligere har vært undersøkt med gentesting på grunn av klinisk mistanke om monogen diabetes uten at det foreligger et sikkert gensvar. Man vet med andre ord ikke om deres genendring er assosiert med diabetes eller ikke. Pasientene innkalles til grundige kliniske og fysiologiske undersøkelser og man tester respons på lavdose sulfonylurea. Familiemedlemmer tilbys også gentest for å komme nærmere svaret på om diabetes og genvarianten er assosiert med hverandre.
I diagnostikken kan det være vanskelig å skille mellom sykdomsgivende (patogene) og godartete varianter som oppstår i disse genene. Funksjonelle analyser, som undersøker effekten av endringene på proteinnivå ved bruk av cellemodeller, har vist seg å være et verdifullt hjelpemiddel for å kunne klassifisere variantene riktig. Analyser viser at noen av de undersøkte variantene ikke påvirker den normale funksjonen av genproduktet, og dermed blir ansett som ikke-patogene. Andre, derimot, endrer den normale proteinfunksjonen - og disse variantene vil dermed reklassifiseres som patogene eller sykdomsgivende, og pasientene som bærer disse variantene vil således tilbys persontilpasset behandling i form av tabletter.
Forskningsresultater
Flere av de 11 MODY-typene som er identifisert til nå, men også nye diabetessyndromer, er beskrevet først her på Senter for Diabetesforskning, noe som gjør at pasientene sikres optimal oppfølging og korrekt behandling. En viktig oppdagelse utledet herfra var at barn med nyfødtdiabetes kunne slippe smertefulle insulininjeksjoner, og bør behandles med sulfonylurea (Sagen et al., Diabetes, 2004). Studien ble omtalt på nrk.no. Ti års oppfølging av disse pasientene viste at behandlingen er trygg og gir varig og forbedret blodsukkerkontroll i forhold til insulin (Bowman et al., Lancet Diabetes Endocrinol., 2018). Denne artikkelen mottok «beste vitenskapelige artikkel» samme år av Norsk Barnelegeforening. Studien ble omtalt på universitetets egne nettsider her. En annen studie har koblet nyfødtdiabetes til kognitive forstyrrelser som avhenger av genotypen til pasienten (Svalastoga et al., Diabetes Care, 2020). Med dette kan man sikre at barna får tverrfaglig oppfølging for sin komorbiditet tidlig. Studien ble omtalt på dagensmedisin.no.
Det er ofte svært vanskelig å vite om akkurat den genvarianten du bærer på gir en økt risiko for sykdom eller ikke. Vi har nylig bidratt til en stor studie hvor man har analysert effekten av rundt 100 ulike varianter av HNF1A genet. Det er brukt maskinlæring til å lage et system som klassifiserer genvariantene fra normalvarianter til sykdomsfremkallende. Ved hjelp av denne teknologien kan man gi et godt estimat på om det er en normal genvariant man besitter eller en variant som gir økt risiko for diabetes. Genmateriale fra over 15,000 pasienter hentet fra pasientregistre fra England og Norge inngår i studien som ble publisert i tidsskriftet American Journal of Human Genetics (Althari et al., Am. J. Hum. Genet., 2020) og nyhetssaken ble omtalt på forskning.no.
Ved å benytte eksomsekvensering i en norsk familie, har vi oppdaget den genetiske årsaken til SHORT syndrom; kortvoksthet, lipodystrofi, diabetes og insulinresistens. Årsaken er en hotspot mutasjon i genet PIK3R1 som koder for P85, et protein som regulerer grunnleggende cellulære prosesser som metabolisme og vekst. Vi har også funnet at mutasjonen fører til nedsatt interaksjon mellom P85a og IRS-1, og redusert AKT-mediert signalisering av insulin. Normal PI3K-aktivitet er avgjørende for adipose differensiering og insulinsignalisering. Mutert PIK3R1 gir derfor en unik kobling mellom lipodystrofi, vekst og insulinsignalisering. Artikkelen (Chudasama et al., Am. J. Hum. Gen., 2013) ble kåret til «beste vitenskapelige artikkel» i 2013 ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen.
Ved å dra nytte av våre store registre av MODY-type diabetes, har vi avdekket at SUMOylering er en mekanisme for regulering av det diabetes-assosierte enzymet glucokinase (Aukrust et al., Biol. Chem., 2013). Vi har oppdaget at destabilisering, aggregering og nedbrytning av proteiner som kodes av diabetesgener er nye mekanismer for hvordan GCK-MODY (MODY2) utvikles (Negahdar et al., Mol. Cell. Endocrinol., 2014).
Et nytt samarbeid er initiert med Broad Institute of Harvard University og Massachusetts Institute of Technology (MIT). Dette har foreløpig resultert i tre studier:
1. Ved å benytte panelsekvensering (next-generation sequencing) av 4000 personer fra en befolkningsstudie i USA, og deretter sammenligne resultatene med genetiske funn i det norske MODY-registeret, fant vi at en betydelig andel personer i den generelle befolkningen er bærere av sjeldne varianter i MODY-genene. Dette funnet har vidtrekkende konsekvenser for hvordan å kunne predikere en persons risiko for å utvikle MODY, eller andre mendelsk nedarvede sykdommer (Flannick et al., Nat. Genet., 2013).
2. Ved genotyping eller sekvensering av ~150,000 individer fra flere befolkningsbaserte kohorter inkludert i den norske HUNT-studien, identifiserte vi 12 sjeldne varianter i SLC30A8, som koder for sink transporteren ZnT8. Bærere av disse sjeldne variantene viste redusert risiko for type 2 diabetes, samt nedsatt glukosenivå. Dette åpner opp muligheten for å redusere risiko for diabetes eller behandle sykdommen ved nye legemidler som nedregulerer eller slår av SLC30A8 (Flannick et al., Nat. Genet., 2014).
3. Ved eksomsekvensering av 4000 personer fra Mexico, oppdaget vi den sjeldne mutasjonen E508K i MODY-genet HNF1A (MODY3). Vi fant at denne påvirker den normale funksjonen til HNF-1A ved å redusere faktorens evne til å kunne skru på andre gener. Det viktige med studien er at man nå kan finne undertyper av type 2 diabetes, og at disse kan være gjenstand for persontilpasset medisinering da vi vet at sulfonylureatabletter er beste behandlingsform ved MODY3. Artikkelen (Estrada et al., JAMA, 2014) ble kommentert i New York Times.
People
Group manager
Pål Rasmus Njølstad Professor, leder for gruppen, senterleder for Senter for Diabetesforskning og Associated Editor i European Journal of Endocrinology.
Group members
Monika Ringdal Avdelingsingeniør
Ingvild Aukrust Førsteamanuensis
Aishwarya Pavithram Ph.d.-kandidat
Janne Molnes Senioringeniør, molekylærbiolog, PhD