Politikk og forvaltning (master)

Studiet legg særleg vekt på teoriar om organisasjonar og organiserte tiltak, og politiske institusjonar og demokrati.  

• Korleis blir eit land styrt på best måte?
• Korleis fungerer ulike styringsorgan, politiske institusjonar og myndigheiter?
• Kva er utfordringane med NAV-reforma, politireforma eller andre reformer?
• Korleis handterer eit demokrati klimaproblem, fattigdom og flyktningkrise? 

Her lærer du om politikken og forvaltninga si rolle i å handtere slike utfordringar og problem.  

Med ein mastergrad i politikk og forvaltning får du:  

• ei allsidig teoretisk og metodisk opplæring, og gode analytiske evner
• god oversikt og avansert kunnskap om nyare teori og forsking om organisasjonar, offentleg forvaltning,  politikk og styring
• evne til kritisk tenking, og kunnskap til å gjennomføre analyse om offentleg politikk og styringsutfordringar
• evne til å diskutere, analysere og utnytte fagleg innhald

Læringa skjer gjennom forelesingar, seminargrupper og sjølvstudium, og vert avslutta med at du skriv ei sjølvstendig masteroppgåve. Undervisninga er organisert i blokker, slik at du slepp å ta fleire emne på ein gong.  

Undervisninga og litteraturen er på norsk og engelsk. Alle emna er obligatoriske, med unntak av andre semester, der du kan velje emne tilsvarande 10 studiepoeng. 

Masteroppgåva er eit sjølvstendig forskingsarbeid. Når du jobbar med oppgåva, får du god oppfølging og rettleiing av ein fagperson på instituttet. Du får òg eit unikt innblikk i forskarverda gjennom deltaking på forskargruppeseminar i lag med dei vitskaplege tilsette.

Som masterstudent får du tildelt arbeidsplass på lesesalen. Masterstudentane har òg eit godt sosialt miljø og eit Masterutval som står bak ulike arrangement gjennom semesteret, og som er studentane sitt talerøyr opp mot instituttet.  

Etter avslutta studium har du ei inngåande forståing av samfunn, politikk og forvaltning, og kva for konsekvensar politikk, organisering og styring har for enkeltmenneska og for samfunnet. Dette er kunnskap som gjer deg attraktiv for mange ulike arbeidsgjevarar.    

Tidligere studenter jobbar blant anna med:   

• leiing og organisasjonsutvikling 
• kommunikasjonsarbeid 
• rådgjeving og administrasjon 
• saksbehandling i stat, fylke eller kommune 
• ideelle og internasjonale organisasjonar  

Dei fleste studentar frå land utanfor EU/EEA/Sveits må betale studieavgift, men det finns unntak.

For å søke dette studieprogrammet må du oppfylle:

• dei generelle opptakskrava for master på UiB
• dei spesielle opptakskrava for dette studiet

Undervisningsspråk: Norsk

Mastergradstudiet i politikk og forvaltning er eit toårig fulltidsstudium, som startar i august.   

1. semester

GOV320 – Organisasjonsteori (10 studiepoeng) 
GOV322 – Offentleg politikk (10 studiepoeng) 
GOV323 – Kvalitativ metode (10 studiepoeng) 

2. semester

GOV321 – Kvantitativ metode (10 studiepoeng) 
GOV332 – Forskingsdesign (10 studiepoeng) 
Valfrie emne i politikk og forvaltning (10 studiepoeng)

3. semester

Valfrie emne i politikk og forvaltning (10 studiepoeng) 
GOV390 – Masteroppgåve i politikk og forvaltning (45 studiepoeng)

4. semester

GOV390 – Masteroppgåve i politikk og forvaltning (45 studiepoeng) 

Oppgåva er eit stykke sjølvstendig forsking, med regelmessig individuell rettleiing. 

Dette masterprogrammet gir deg moglegheita til å dra på utveksling og studere ved eit universitet i anna land. Vi anbefaler å dra på utveksling det andre semesteret, og at du finn emne som samsvarar til dei to obligatoriske forskingsemna i graden din. Eit semester på utveksling kan gi både nye perspektiv, fagleg fordjuping og verdifulle internasjonale erfaringar og nettverk.

Sjå utvekslingsavtalar

Med ein mastergrad kan du søke opptak til forskarutdanninga og ta ein doktorgrad (ph.d.).

Du kan også bli lektor dersom du har eitt år med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Dette vil gi deg undervisningskompetanse i samfunnsfag.

Dersom du har nokre spørsmål knytt til masterprogrammet, kan du kontakte oss på følgande måtar:

Studieplan for Masterprogram i politikk og forvaltning