Politisk organisering og flernivåstyring

Politisk organisering og flernivåstyring er en forskningsgruppe som fokuserer på forvaltningspolitikk, administrative reformer og institusjonell endring i et flernivå-perspektiv.

Illustration. Foto: uib

Tilhørighet

Om forskergruppen

Politisk organisering og flernivåstyring er en forskningsgruppe ved Institutt for politikk og forvaltning ved Universitetet i Bergen. Vi retter oppmerksomhet mot forvaltningspolitikk, administrative reformer, organisering og institusjonell endring, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Vår forskning tar for seg utfordringer knyttet til politisk-administrative systemer og gjennomføringen av politiske beslutninger og tiltak, spesielt i grenseflaten mellom ulike forvaltningsnivåer. Vi vektlegger også samspillet mellom offentlig sektor, sivilsamfunnet og privat sektor, samt mellom politiske og administrative organer. Vår forskning omfatter studier av organisering og utvikling av politisk-administrative organer og forvaltningen med særlig fokus på gjennomføring av politikk, offentlig styring og organisasjonsutvikling.

Forskningsprofil

Vi undersøker hvordan organisasjons- og styringsformer oppstår og endres både nasjonalt og internasjonalt. Forskningen er både nasjonalt og komparativt orientert, og vi studerer ulike politikkområder med utgangspunkt både i det europeiske, det sentrale statlige, regionale og kommunale nivå, samt relasjonene mellom dem. Vi ser også på nye former for offentlig-privat samarbeid på flere felt.

Sentrale temaer i vår forskning inkluderer betingelsene for en aktiv forvaltningspolitikk, politiske beslutningsprosesser og hvordan reformer på ett nivå påvirker andre nivåer i forvaltningssystemet, inkludert Europeisk integrasjon og samspillet mellom nasjonale, regionale og lokale forvaltningsorganer.

Vi har også et særlig fokus på offentlig styring og forvaltningsreformer, som «New Public Management», «post-New Public Management» eller «Whole-of-Government», og nye styringsideer som tar opp i seg behov for samordning og koordinering på tvers av sektor og nivå. Dette inkluderer studier av digitalisering i offentlig sektor, innovasjon, regulering, tilsyn og kontroll, samt endringer i tillitsforhold, ansvarsrelasjoner, og i samordningsformer.

Videre er studier av organisering og strategier for krisehåndtering, kriseforebygging og tilpasninger i forvaltningen til såkalte "wicked problems", eller gjenstridige problemer, sentrale i vår forskningsprofil. Dette inkluderer en rekke problemstillinger som kan gruppers under overskriften samfunnssikkerhet, bl.a. klimaendringer, antimikrobiell resistens, pandemier og matsikkerhet. Innvandring og integrering, helse og kriminalitetsforebygging er andre tema som vi er opptatt av.

Vi ser også på europeiske integrasjonsprosesser og deres effekter på politisk styring, folkevalgt kontroll og ansvarliggjøring. Endringer i lokale, nasjonale og transnasjonale styringsformer et dynamisk tyngdepunkt i EU som påvirker medlemsstatene og blir påvirket av dem. Økt integrasjon i Europa har omfattende implikasjoner for nasjonalstatlig og overnasjonalt demokrati, inkludert norsk forvaltning og demokrati gjennom EØS-medlemskapet.

Teoretisk sett er gruppen forankret i en bred institusjonell tilnærming. Forskningen tar ofte utgangspunkt i en organisasjonsteoretisk tilnærming til hvordan formelle organisasjoner virker. I tillegg arbeider vi med data fra forvaltningspanelet og administrasjonssurveyen.

Prosjekter

Pågående prosjekter

STATECORP (Simon Neby og Julia Fleischer). Med fokus på organisatorisk legitimering, utforsker STATECORP hvordan strukturell valgpolitikk og historisk arv former korporatisering i Norge og Sverige. Prosjektet bruker tverrfaglige metoder for å forbedre forståelsen av korporatiseringens innvirkning på demokratiske stater.
Norsk politirettshistorie 1686-2016 er et samarbeid mellom Institutt for politikk og forvaltning og Det juridiske fakultet. Prosjektets hovedmål er å forske systematisk og publisere tre bind om rettshistorien til det norske politiet fra 1686 til 2016, samt styrke fagmiljøet som forsker på politirett og politiarbeid.
Risk communication and perception of AMR in the public and among healthcare workers: Knowledge needed to develop new policies and interventions knyttet til CAMRIA (senter for flerfaglig antibiotikaforskning ved HUS). Anne Lise Fimreite leder arbeidsgruppe 2, som omhandler innbyggeres oppfatning av antibiotikaresistens. Medvirkende i prosjektet er Martin Time, Erla Løvseth og Per Lægreid. DIGSSCORE og medborgerpanelet er også tungt involvert.

PhD-prosjekt

Organisering for samfunnssikkerhet gjennom samvirke på lokalt og regionalt nivå (Alfa S. Winge)
Making Public Sector Reforms Work? The significance of leaders in public reform processes (Chris Hagen Magnussen)
What China does to gain more power (Siril Kobbeltvedt Herseth)
Part of "China and the global aid architecture: Understanding China’s evolving development assistance" at Chr. Michelsen Institutt

Avsluttet prosjekt

TROPICO - Transforming into Open Innovative and Collaborative Governments Lise H. Rykkja (prosjektleder), Line. M. Sørdal (forskningskoordinator), Cecile Guezennec (prosjektkoordinator) og Karolina Poltorak (forsker). TROPICO undersøker hvordan europeiske offentlige administrasjoner blir transformert til åpne, innovative og samarbeidsorienterte regjeringer. Med en bedre forståelse av denne transformasjonen kan samarbeid i politikkutforming og tjenestelevering forbedres, noe som fremmer deltakelsen av offentlige, private og samfunnsaktører. Utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og digitaliseringsprosessen gir nye muligheter for en slik transformasjon, og for en mer effektiv, transparent og effektiv regjering. I vår forskning analyserer vi samarbeid i og av regjeringer og politikkutforming og tjenestelevering i offentlig sektor, med særlig vekt på bruk av IKT og digitale verktøy. TROPICO har partnere fra 13 institusjoner i ni europeiske land.
Kommunereformen: Reshaping the Map of Local and Regional Self-Government (Jacob Aars). Denne studien av den norske kommunereformprosessen fra 2014-2019 er et samarbeidsprosjekt som involverer en rekke norske og nordiske samfunnsvitere og forskningsinstitutsjoner. Prosjektets formål er å beskrive og analysere reformen fra den ble påbegynt i 2014, til den neste viktige fasen som er kommunesammenslåingen som er planlagt å bli ferdig implementert mot slutten av 2019. Kontraktshaver: Uni Research Rokkansenteret (Bergen). Finansiering: Forskningsrådet
Lokaldemokratiundersøkelsen 2015 (Jacob Aars) er den sjette denne serien av surveyundersøkelser. Hovedtema for prosjektet er velgeratferd, partisystem på lokalt nivå, valgdeltakelse, kommunen som politisk arena, partier som mellomledd i norsk lokalpolitikk, kommunereform, eldres deltakelse og representasjon i lokalpolitikken, valgkamp og mediedekning. Kontraktshaver: Institutt for Samfunnsforskning. Finansiering: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Responding to welfare state services: An analysis of users, media, and public institutions (Jacob Aars). Dette prosjektet fokuserer på inputsiden i det norske velferdssystemet. Hensikten er å forklare etterspørselen etter, og oppslutning om velferdsordninger. Det første målet er å analysere hvordan disse tjenestene blir mottatt av brukerne og media, og å utforske det potensielle forholdet mellom brukertilfredshet og tillit til styringsmaktene. Det andre målet er å forstå hvordan input fra brukere og media blir mottatt av velferdsinstitusjoner og politikere. Prosjektet bygger på samarbeid mellom flere fagmiljø, sofistikerte metodiske teknikker og et datagrunnlag som består av kvalitative og kvantitative data. Kontraktshaver: Uni Research Rokkansenteret (Bergen). Finansiering: Forskningsrådet.
Evaluering av forsøk med senket minstealder for valgdeltakelse ved kommunevalg (Jacob Aars). Formålet med dette prosjektet er å evaluere forsøket med senket alder for å ha få stemmerett til lokalvalg i 2015. Prosjektet er en fortsettelse av et prosjekt som ble gjennomført etter valget i 2011. Evalueringen består av fire arbeidspakker: 1) En analyse av konsekvensene av forsøket i 2011, 2) Komparative case-studier i forsøkskommunene, 3) Partier, nominasjon, valgkamp og representasjon, 4) en analyse av valgdeltakelse, velgeratferd- og holdninger. Kontraktshaver: Institutt for Samfunnsforskning. Finansiering: Forskningsrådet.
SOG-PRO (Julia Fleischer). Forskningsprosjektet SOG-PRO utvikler og anvender et nyskapende rammeverk som systematisk vil kartlegge og forklare samvarians i organisatorisk endring i sentraladministrasjoner i fire europeiske demokratier med parlamentariske system; Frankrike, Tyskland, Nederland og Storbritannia. Prosjektet bygger på en av de mest innflytelsesrike teoriene av strukturen til-, og organiseringen av, sentraladministrasjoner, teorien om "politikken i strukturelle valg". Vi utvikler et komparativt, kvantitativt datasett av organisasjonsendringer i sentraladministrasjonen i de fire landene i perioden 1980 og 2010.
GAP, "Government, Academics and Policy Making" (Julia Fleischer). Den tyske utgaven av GAP-undersøkelsen, en stor, internasjonal-komparativ undersøkelse, påbegynt, utviklet og testet i Storbritannia ved University of Manchester. Undersøkelsen utforsker bruken av akademisk kunnskap i prosessen med politikkutvikling. Julia Fleischer er en del av et team av forskere som foretar GAP-undersøkelsen i det tyske forbundskansleriet.
Administrasjonsurveyen 2016 (Per Lægreid). Undersøkinga er ei vidareføring av tilsvarande undersøkingar i 1976, 1986, 1996 og 2006. Omfattande survey som sendes til eit utval ansatte i departement og direktorat. Fokus er på departements- og direktoratsansattes roller og atferdsmønster.
Politireformen – en nullpunktsmåling (Helge Renå, Per Lægreid og Jacob Aars). Prosjektet har som formål å gi kunnskap om: i) politilederes og ansattes oppfatninger og holdninger til politireformen ved dens igangsettingsfase, ii)hva som kjennetegner politiansatte og lederes aktiviteter, og å gi resultater som vil være viktig grunnlagsdata for fremtidige norske, og nordiske, komparative forskningsprosjekt - deler av materialet kan også være aktuelt for masteroppgaver. Prosjektet gjøres gjennom en elektronisk spørreundersøkelse til hele populasjonen, det vil si alle ledere og ansatte i politiet.
GOVCAP - Organizing for Internal Security and Crisis Management: Capacity and Legitimacy (Per Lægreid, Jacob Aars, Lise H. Rykkja).
COCAL - Coordination, Capacity and Legitimacy: Organizing for Climate Change, Immigration, and the Police (Simon Neby, Lise H. Rykkja, Per Lægreid, Julia Fleischer).
Evaluering av NAV: (Ny arbeids- og velferdsforvaltning) Velferdsmodellar og styringssystem (Anne Lise Fimreite, Per Lægreid, Dag Runar Jacobsen og Jacob Aars).
Reforming the Welfare State. Accountability, Democracy and Management (Per Lægreid og Simon Neby).
Coordination for Cohesion in the Public Sector of the Future (Per Lægreid og Lise H. Rykkja).
Fleirnivåstyring i spenningsfeltet mellom funksjonell og territoriell spesialisering. Fokus på samfunnssikkerhet (Per Lægreid, Anne Lise Fimreite og Lise H. Rykkja).
The Comparative Public Organization Data Base for Research and Analysis (COBRA) (Per Lægreid og Kristin Rubecksen).
Comparative Research into Current Trends in Public Sector Organizations (COST - CRIPO) (Per Lægreid, Paul G. Roness, Kristin Rubecksen og Ole Andreas Danielsen).
Transforming Central Agencies: Norway in a Nordic and European Perspective (Kristin Rubecksen).