Om forskergruppen

Utdanningsforskningen innenfor området vektlegger et historisk-sosiologisk og institusjonelt perspektiv.

  • Hvilken rolle har utviklingen av det norske utdanningssystemet spilt i formingen av det moderne norske samfunnet?
     
  • Hva kjennetegner norsk utdanning som kunnskaps- og kulturinstitusjoner?
     
  • Hvilke type verdier dominerer i disse institusjonene og hva slags kunnskap blir formidlet?
     
  • Hvordan påvirker utdanningsreformer og institusjonelle utforminger innholdet i skolen og utdanningen ved universitetene?
     
  • Hvordan har styring og organisering av utdanningsinstitusjoner endret seg over tid i Norge og i andre utdanningssystemer rundt om i verden? 
     
  • Hvilke konsekvenser har formell organisering og ledelse for universiteter som omformende institusjoner? 

 

Historisk har relasjonen mellom arbeid og utdanning også stått sentralt i denne forskningen, bl.a. gjennom forskning på fag- og yrkesopplæring, læringsprosesser i skole og arbeidsliv, kunnskapens institusjonalisering i fag og dannelsen av kollektive yrkesidentiteter.

 

Studier av arbeid innenfor profilområdet AKU har vært innrettet mot en rekke ulike typer spørsmål:

  • Hvilke betingelser for anerkjennelse og egenutvikling, sosial tilhørighet og kollektiv identitet finnes i moderne arbeidsliv?
     
  • Hvilke typer kontroll-, autoritets- og konfliktrelasjoner preger vår tids arbeidsorganisasjoner?
     
  • Hva er forholdet mellom arbeidslivets organiserte parter, og hvordan er grunnlaget i dag for solidaritet og kollektiv mobilisering og fagorganisering?
     
  • Hva er utviklingen av slike forhold i Norge og hvordan formes de i relasjon til det internasjonale arbeidsmarked, endringsprosesser og konfliktdimensjoner i den "nye" globale kapitalismen?
     
  • Hva er de kulturelle, økonomiske og samfunnsmessige drivkreftene bak den organisatoriske ekspansjonen av universiteter? 
     
  • Hva er mulighetene og begrensningene for målrettet organisatorisk handling i universiteter?
     
  • Fungerer organisatoriske forpliktelser til inkludering, likhet og mangfold i universiteter for å inkludere historisk underrepresenterte grupper?

Elite, klasse og sosial mobilitet

Problemstillinger rundt eliter, klasser og sosial mobilitet henger nøye sammen med spørsmål om makt, ulikhet, verdsettingshierarkier og livssjanser. På hvilke måter er makt konsentrert i et gitt samfunn? Hvordan virker dette inn på livssjansene til medlemmene av dette samfunnet? Sosiale klasser og ulikhetsskapende prosesser står også sentralt i studiet av sosial mobilitet mellom generasjonene.

Sentrale spørsmål er:

  • Hvordan endres og opprettholdes sosial ulikhet fra en generasjon til den neste, og hva er de mest sentrale mobilitetskanalene i det norske samfunnet?
  • Hvordan arter slike prosesser seg for menn og for kvinner, for ulike klasser og ulike grupperinger? Hvordan rekrutteres sosiale eliter?
  • Hvilke deler av elitene er de mest åpne og hvilke de mest lukkede?
  • Hvordan plasserer Norge seg i forhold til andre land det er relevant å sammenligne seg med langs disse dimensjonene?
  • Hvilke elitekonfigurasjoner kan observeres når man ser på universiteter som en stratifisert gruppe institusjoner? 

Hvordan endres og reproduseres ulike former for makt og sosial ulikhet gjennom sosiale nettverk? På hvilke måter er sosiale nettverk også indikatorer på sosiale hierarkier? Og hvordan kan nettverksbaserte former for ulikhet etablere skillelinjer mellom ulike klasser og ulike eliter, og internt i ulike eliter? Hvordan er slike ulikheter knyttet til verdsettingshierarkier

Personer

Gruppeleder
Gruppemedlemmer