Studieplan for BAHF-ARK Bachelorprogram i arkeologi, vår 2026
Omfang og studiepoeng
Namn på grad
Bachelor i arkeologi
Fulltid/deltid
Undervisningsspråk
Engelsk eller skandinaviske språk
Studiestart - semester
Haust
Mål og innhald
Arkeologifaget har som mål å gi ei forståing av korleis menneska har tilpassa seg naturtilhøve og økologi, og av korleis dei har utvikla levemåtar og samfunnsformer opp gjennom tidene. Faget tek for seg heile tidsspennet frå dei første menneska fram til og med mellomalderen.
Sidan kjeldene til denne forståinga i hovudsak er ikkje-skriftlege, vil fortolkingane som arkeologane gjer av fortida, oftast basera seg på studiar av gjenstandar og av materiell kultur i vidare forstand.
Bachelorgraden i arkeologi inneheld òg ein breiddekomponent, som betyr at studiet i arkeologi blir kombinert med minst eitt anna fagområde. Studentar vel fritt kva breiddekomponenten skal innehalde. Breidde i utdanninga gir studentane innsikt i fagområde utanfor eiga spesialisering. Dette breie faglege grunnlaget fremmar kritisk tenking, kreativitet og fleksibilitet - eigenskapar som er verdifulle både i vidare studium og i arbeidslivet.
Læringsutbyte
Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar:
Kandidaten:
har kunnskap om sentrale tema, teoriar, problemstillingar, prosessar, verktøy og metodar innanfor arkeologi
kjenner til forskings- og utviklingsarbeid innanfor arkeologi
kan oppdatere sin kunnskap innanfor arkeologi
kjenner til arkeologifaget si historie, tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet
Kandidaten har godt oversyn over nordisk, europeisk og global arkeologi frå menneska si tidlege utvikling og fram til og med mellomalder. Gjennom fordjupingar vil studenten ha særskild god innsikt i nokre sentrale arkeologiske tema, teoriar og forskingstradisjonar innanfor steinalder, bronsealder, jernalder, mellomalder eller klassisk arkeologi. Vidare vil kandidaten ha god innsikt i arkeologisk teori og sentrale kjelde- og metodespørsmål.
Ferdigheiter:
Kandidaten:
kan nytte fagleg kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillingar, og gjere greie for val knytt til arkeologisk materiale og problemstillingar
kan reflektere over eiga fagleg utøving og justere denne under rettleiing
kan finne, vurdere og vise til informasjon og fagstoff og knytte dette til ei problemstilling
kan anvende relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer
Studenten kan drøfte arkeologiske problemstillingar og kritisk vurdere arkeologiske framstillingar. Studenten kan analysere arkeologiske data, kjelder og litteratur, samt dra konklusjonar basert på dette materialet.
Generell kompetanse:
Kandidaten:
har kunnskap om relevante fag- og yrkesetiske problemstillingar i arkeologi
kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgåver og prosjekt aleine og som deltakar i gruppe i tråd med etiske krav og retningsliner, og kan presentere sentralt fagstoff som teoriar, problemstillingar og løysingar både skriftleg, munnleg og gjennom andre relevante uttrykksformer
kan utveksle synspunkt med andre med bakgrunn innanfor fagområdet og delta i diskusjonar om utvikling av god praksis
kjenner til nytenking og innovasjonsprosessar i arkeologifaget
Kandidaten har røynsle med å handsame store informasjonsmengder, og i å formidle arkeologisk kunnskap både munnleg og skriftleg. Kandidaten har kompetanse til å setje seg inn i nye problemfelt, og analysere og diskutere tema og problemfelt. Kandidaten har kompetanse i akademisk drøfting og til å relatere seg til akademisk litteratur på ein vitskapleg måte.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Tilrådde forkunnskapar
Gode kunnskapar i engelsk er ein føremon.
Innføringsemne
Bachelorgraden skal innehalde examen philosophicum (10 studiepoeng) og innføringsemnet Les og skriv (10 studiepoeng). Det er sterkt tilrådd å ta desse emna i første semester. I tillegg er ARK100 - Innføring i arkeologi tilrådd i det første semesteret.
Obligatoriske emne
I tillegg til emna omtalt i avsnittet «Innføringsemne» er følgjande emne obligatoriske i ein bachelorgrad i arkeologi: ARK130, ARK131, ARK140, ARK141, ARK210, ARK250. I tillegg vel studentane eitt av fordjupingsemna ARK111, ARK112, og ARK113, eitt av fordjupingsemna ARK121, ARK122, ARK123, ARK124 og ARK125 og eitt av fordjupingsemna ARK212, ARK213, ARK214 eller ARK215.
Bachelorprogrammet i arkeologi har ein obligatorisk breiddekomponent på 30 studiepoeng. Dette vil seie at studentar må ta minst 30 studiepoeng med emne utanfor arkeologifaget. Dette er jf. HF sine utfyllande reglar til § 10-3 i UiB si studieforskrift.
Spesialisering
Spesialiseringa i arkeologi består av totalt 90 studiepoeng i arkeologi, fordelt på 6 emne på 100-nivå og 3 emne på 200-nivå.
Tilrådde valemne
Liste over emne som er tilrådde på bachelorprogrammet: Bachelorprogrammet i arkeologi har 60 frie studiepoeng. Studenten kan velje emne innanfor fag som er relevante for studentens vidare utdanning eller yrkesplanar.
30 av dei 60 frie studiepoenga må brukast til å oppfylle kravet om breiddekomponent (sjå under «Obligatoriske emne»).
Rekkefølgje for emne i studiet
Studiet startar med innføringsemne i første semester. Det andre semesteret tar studenten oversiktsemnet ARK130 og materialkurs ARK131, og eitt av fordjupingsemna ARK111, ARK112, eller ARK113. Tredje semester er sett saman av oversiktsemnet ARK140 og materialkurset ARK141, samt eitt av fordjupingsemna ARK121, ARK122, ARK123, ARK124 eller ARK125. I det fjerde og det femte semesteret tar studenten frie studiepoeng. I det sjette semesteret tar ein emnet ARK210 Teori og metode, ARK250 Bacheloroppgåve i Arkeologi, og eitt fordjupingsemne i arkeologisk teori og metode, anten ARK212, ARK213,ARK214 eller ARK215.
Det blir tilrådd at studentane har avlagt eksamen i alle emna på 100-nivå og ARK210 Teori og metode, før dei avlegg eksamen i ARK250 Bacheloroppgåve i arkeologi.
Delstudium i utlandet
Programmet kan inkludere eit delstudium i utlandet for dei som ynskjer det. Eit opphald ved eit utanlandsk universitet kan gje både breidde og djupne i læringsutbyttet til studiet, i tillegg til språkkunnskapar og verdfull internasjonal røynsle. UiB har utvekslingsavtalar med universitet i hele verda. Eksempel på avtaler som programmet vil trekke fram er University of Durham, Christian-Albrechts-Universität zu Kiel og Universitetet i Lund.
Eit utanlandsopphald bør planleggjast i god tid på førehand, og studiekonsulent på programmet rettleiar gjerne i prosessen. Sjå www.uib.no/utveksling.
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga vert gjeve i form av forelesingar, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing. Gjennom dei ulike undervisingsformene får studentane mogelegheit til å belyse og studere faget på ulike måtar, som fører til større læringsutbyte. Undervisningsform og -omfang er nærare omtalt i dei einskilde emneomtalene.
Vurderingsformer
Gjennom spesialiseringa i arkeologi vert studentane prøvd på ulike måtar, til dømes ved skoleeksamen, heimeeksamen, munnleg prøve og semesteroppgåve.
Vurderingsforma er tilpassa emnets art og innhald, og ulike vurderingsformer er valt for å prøve studentane i ulike typar kunnskap og for å gi dei mogelegheit til å utvikle kompetanse i ulike former for skriftleg presentasjon.
Vitnemål og vitnemålstillegg
Vitnemål blir skrive ut etter at graden er fullført.
Karakterskala
Ved sensur av emna i programmet kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:
- A-F der F er ikkje bestått
- greidd/ikkje greidd
Sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Grunnlag for vidare studium
Ein bachelorgrad i arkeologi kan gje grunnlag for vidare studium på masterprogram i
arkeologi.
Relevans for arbeidsliv
Dei som har tatt bachelorgrad i arkeologi har gode, solide allmennkunnskapar som kan nyttast i ei rekkje yrkessamanhengar. Arkeologi opnar for arbeid mellom anna i offentlig forvaltning, på museum, i reiseliv, i skoleverket, i medieverksemder, internasjonalt arbeid eller i organisasjonslivet.
Evaluering
Bachelorprogrammet blir kontinuerleg evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no
Programansvarleg
Utval for undervisning og internasjonalisering ved AHKR har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet.
Administrativt ansvarleg
Det humanistiske fakultet v/Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap har det administrative ansvaret for studieprogrammet.
Kontaktinformasjon
Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål:
Studierettleiar@ahkr.uib.no