Jobb etter studiene
91 prosent av våre tidligere studenter får relevant jobb etter kort tid og 42 prosent får jobb før de er ferdig med studiene. Les hvorfor høyere utdanning blir viktigere i fremtiden.
Ønskjer du å få eit breitt teoretisk og praktisk grunnlag for å forstå informasjonsteknologi? På bachelorstudiet i informasjonsvitskap lærer du å utvikle teoriar, modellar, metodar, teknikkar og verktøy innan IKT.
Frammøte: Studiestart er måndag 12. august.
Det er obligatorisk oppmøte på studieprogrammøtet for å ikkje miste studieplassen din. Ta kontakt med studieveileder.ifi@uib.no dersom du ikkje kan møte.
Program: Her finn du program for studiestarten.
Bli klar som student: Ny student-siden.
Studiet rustar deg til å forstå korleis vi kan bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi på ein god måte. Du får ei særleg fordjuping i informasjonssystem, kunstig intelligens og interaksjonen mellom mennske og maskin. Du får eit teoretisk og praktisk grunnlag for å analysere behov og utvikle gode dataløysingar for eit breitt spekter av verksemder.
På informasjonsvitskap studerer vi blant anna
Bachelorprogrammet i informasjonsvitskap gir deg høve til å prøve deg som utviklar, designar eller prosjektleiar, avhengig av interessene dine. Samfunnet har stort behov for folk som har interesse for datamaskin, datasystem og brukarane deira.
Som bachelorstudent på informasjonsvitskap høyrer du til på Det samfunnsvitskaplege fakultet (SV-fakultetet). Du vil ha tilgang på lesesalplassar på Ulrike Pihls hus og på biblioteket. Mykje av undervisninga går føre seg i SV-bygget (Lauritz Meltzers hus). Du har òg tilgang på datalabar.
Du finn timeplan og litteraturliste på emnesidene. Undervisning og litteratur er på norsk og engelsk. Det er mellom 14 og 18 timar undervisning i veka, med blant anna forelesingar og praktiske øvingar. I ei vanleg undervisningsveke bruker du mykje tid på datalab, i tillegg til forelesingar, seminargrupper, gruppearbeid og sjølvstudium.
Det er stort behov for IKT-kompetanse i alle sektorar, både i Noreg og internasjonalt. Som informasjonsvitar får du eit solid grunnlag for å forstå dataprogram og datasystem. Du får kunnskap om korleis dei passar saman med menneska, organisasjonar og verksemder, ikkje berre slik dei er i dag, men òg i framtida.
Du kan for eksempel arbeide med:
Samfunnet og næringslivet treng folk som er interesserte i brukarane, ikkje berre i datamaskinen og datasystema.
I primær kvote tel berre karakterpoeng og realfagspoeng/språkpoeng. Søkarar som ikkje fyller meir enn 21 år i opptaksåret og har eit førstegongsvitnemål, søker i denne kvota.
I ordinær kvote tel også forbetringar av fag, alderspoeng og tilleggspoeng. Du søker i alle kvotane du er kvalifisert for.
Du må dokumentere generell studiekompetanse utan tilleggskrav. Dette er eit krav for opptak til alle studieprogram.
Undervisningsspråk: Norsk
Studieprogrammet er eit fulltidsstudium som varer i tre år (seks semester) og startar i august.
Slik er studiet lagt opp:
1. semester
Examen philosophicum - seminarmodell eller skoleeksamen (10 studiepoeng)
INFO100 – Innføring i informasjonsvitskap (10 studiepoeng)
INFO132 – Innføring i programmering (10 studiepoeng)
2. Semester
INFO104 – Formelle metodar for informasjonsvitskap (10 studiepoeng)
INFO110 – Informasjonssystem (10 studiepoeng)
INFO135 – Vidarekommande programmering (10 studiepoeng)
3. semester
INFO125 – Datahandtering (10 studiepoeng)
INFO162 – Innføring i HCI (human-computer interaction, 10 studiepoeng)
INFO180 – Metodar i kunstig intelligens (10 studiepoeng)
4. semester
Valemne i informasjonsvitskap (30 studiepoeng)
5. semester
Valfrie emne/utveksling (30 studiepoeng)
6. semester
Valfrie emne/utveksling (30 studiepoeng)
Bachelorgraden er på til saman 180 studiepoeng (treårig fulltidsstudium). Du startar med innføringsemne og ex.phil. (filosofiemne som inngår i alle bachelorprogramma ved UiB) i første semester. Dei to neste semestera tar du obligatoriske emne. I dei tre siste semestera tar du valemne i informasjonsvitskap (totalt eitt semester) og valfrie emne (totalt to semester). Dei valfrie emna kan vere datafag eller andre fag du interesserer deg for.
Tatt opp på bachelorprogrammet før 2019? Sjå oppbygging her.
UiB har avtalar verda over. Du kan for eksempel reise til Australia, Hong Kong, Italia, Kina, Mexico, New Zealand, Spania, Sør-Korea eller USA.
Det er vanleg å reise ut i eitt eller to semester. Vi anbefaler utveksling i femte og/eller sjette semester.
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i informasjonsvitskap. Du kan òg søke andre masterutdanningar ved UiB, for eksempel medie- og interaksjonsdesign (under visse føresetnader).
Ein studieplan er eit formelt dokument mellom deg som student og Universitetet i Bergen. Studieplanen skal gi tydelege rammer for studiet, beskrive læringsmåla du skal oppnå og korleis studiet er bygd opp.